min brors bilulykke

7 april 2004 var min bursta ( fylte 21 år) bror skulle være snill og kjøre meg på jobben (vel, jeg spurte om han kunne gjøre det da)

Etter å ha tilbringt litt over 1 time på jobben, ringte jobbtlf. kolegan min tok den som vanlig, hu så på meg og sa: "det er moren din, du må ta den!" (jeg drev og hjalp en kunde). hørte på stemmen til mamma at noe var galt..."du, jenta mi...... jeg har en trist nyhet.. bror har vært i en kraftig bilulykke. han er på vei til ullevål sykehus med helikopter. vil du være med på sjukehuset?" jeg kjente hjerte sank ned i magen og hoppet over noen slag.. fikk stor klump i halsen og tårene presset seg fram. la på røret og ringte mamma opp igjen fra pauserommet... jeg klarte nesten ikke snakke pga sjokk og tårene. men jeg sa ja til å bli med! hadde ikke noe å gjøre på jobb siden jeg var helt fra meg.. alt som jeg tenkte var: " ikke bror..neiii..."

Når vi kom på sjukehuset.. gikk inn akutt inngangen slo det meg hvor seriøst det var...det å se bror ligge der med slange i munn og mye sår var tøft. etter en stund fikk vi snakke med legen og fikk vite at bror hadde: slått hode i rattet pga det var en gammel bil, slik at han hadde knekt kjevebeinet og skadet noen tenner. Kneet hadde blitt slått inn i bilen slik at beinet ble dratt bakover og brekt hofte beinet! det som var mest skummelt var han hadde utrolig høy puls (kan tyde på at han har mistet masse blod), men vi viste at han var født med hjertefeil, men det ble ikke bedre av at milten hadde sprukket. Hadde den sprukket litt til hadde han død monentant.

Vi fikk si hei osv med bror etter noen timer.. første han sa var: "godt jeg har ferie da!" hehe han er god da..måtte le da.

Fikk vite dagen etter at det var front mot front ulykke. Hun som satt i den andre bilen, fikk knekt noen ribbein og blå merker. Ei herlig dame, hu kom og besøkte bror med blomster og fortalte han at han skulle ikke bry seg om henne for hu hadde det bra. Trailersjåføren som kjørte bak bror hjalp til ved ulykket stedet. men hvem som gjorde hva vet jeg ikke.. lurer på det jeg da. veit det at det ikke er viktig, men lurer! bilen var blitt vrakpant..!

Mens bror lå på sjukehuset fikk han vite av mamma at jeg ikke ville dra på klassetur til london. Jeg sleit så jævelig med dårlig samvittighet pga jeg hadde spurt om han kunne kjøre meg. og jeg ville ikke dra før bror var bedre. men min kjære bror ville at jeg skulle dra og ha det gøy. komme meg litt vekk. den dårligsamvittigheten gjorde så at jeg ikke klarte å kjøre selv på en stund, selv om jeg bare skulle ha kastet meg utti det! Jeg følte som jeg gikk i koma en stund... noen dager etter ulykken viste jeg ikke om jeg skulle gråte eller være sinna.. viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg satt bare rett opp og ned i senga og drakk et glass brus..! i neste øyeblikk havnet det glasset og 8 andre glass i veggen.. I akkurat den handlingen var jeg glad ikea har sykt tynne glass.. men glassene sprutet! prøvde også et tykt glass men det lagde bare et hakk i veggen og da måtte jeg bare le...! jeg følte meg lettet.. Det var godt og viktig for meg å få ut litt reaksjon! jeg hadde behov for det.

Etter flere uker på Ullevål, ble han sendt på Sia og så på Cato treningssenter! Han kom seg fortere opp på beina enn legene hadde trodd pga han var bra trent fra før.. og det hjelper alltids.
I etter tid har han hatt hjerteoprasjon og en del tannlege timer. Han fikk også en koselig bot og lappen fikk han igjen etter en godkjennelse fra hjertespesialistene.

Den dag i dag er bror 100% tilbake på jobb og har det bra. Sliter bare litt med hofte innimellom.

Det er trist at det skal sånne ting til for at man skal skjønne hvor mye en person betyr for en og man vet aldri hva som skjer!! jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er for at bror lever og har det bra!!
min konklusjon er: Vis hva dine kjære betyr for deg!!! ikke ta dem forgitt!